[...] «Jeg har et forslag.» Den lente seg fremover slik vennen min April gjør når hun skal fortelle en hemmelighet, selv om ingen av hemmelighetene hennes er spesielt gode. Eller hemmeligheter i det hele tatt. «Hvis du ikke forteller noen om at du er her, kan jeg forbedre synet ditt.»
«Ja, særlig!»
Den blunket noen ganger. «Ja, det er det jeg tenkte å prøve på.»
«Det jeg mener er at du ikke får det til!»
«Hvorfor ikke?»
«Ingen andre har klart å forbedre synet mitt, bortsett fra ved å gi meg briller.»
«Jeg har visse evner. Du kommer til å forstå, gitt at …»
«… jeg ikke forteller noen om deg?»
«Ja, det er helt essensielt, det er sakens kjerne.»
«Hvordan vet jeg at du ikke kommer til å gjøre meg blind? Det kan være at du er like troverdig som en typisk løgnaktig telefonselger.»
Den fortsatte å snakke om det samme emnet. «Jeg hadde ikke gjort noe slikt mot en skapning som ikke har skadet meg.»
«Så du sier at hvis jeg skader deg, kan du gjøre meg blind?»
«Det er informasjon som kun gis til dem som trenger å vite.»
«Og om du forbedrer synet mitt, og jeg ikke forteller om deg, da forlater du jordet vårt?»
«Det er det essensielle her!» [...]